Energi og teknologi
Målet er Norges mest energieffektive, robuste og attraktive boligfelt. Under er konseptet slik det står nå: retningen fra prosjekteier, energiregnskapet for hele feltet, den simulerte brønnparken, og vurderingen av hvert tiltak. Alt er arbeidsgrunnlag med kilde og dato, ikke løfter.

Slik henger det sammen.
Sol og kanskje vind lader et batteri i hver bolig og kanskje et felles lager. Smart styring fordeler strømmen til boligene, kontorbygget og lageret, og strømnettet tar overskuddet og dekker resten. Sandbatteriet er lagt bort.
Regnskapet for et år.
Hele feltet: 30 boliger, kontorbygget og lager- og verkstedbygget. Behov mot det som kan produseres og lagres lokalt.
Modulvirkningsgraden på 31 % er satt for høyt i regnearket; standardmoduler ligger på 20 til 23 %, så solproduksjonen bør nedjusteres rundt 30 % før tallet brukes videre. Vindtallet krever vindmåling på tomta.
Varmen kan hentes fra fjellet.
Brønnparken er simulert i Earth Energy Designer: 28 brønner i et åpent rektangel, 4 x 12, ca. 106 meter dype, 15 meter fra hverandre. Med 325 MWh varme og 80 MWh tappevann i året stabiliserer væsketemperaturen seg over 35 år; siste år ligger den mellom -0,78 og 8,12 grader. Energisporet vurderer begge deler som bra.



- Vindkraft i klassen 50 til 250 kW
- Hybride solceller og solfangere
- Varden skole i Bergen og Zero Village Bergen som referanseprosjekter
- Verktøyene TRNSYS og Winsun
Hvert tiltak, vurdert.
17 tiltak. Energisporet sammenlignet 16 av dem på kostnad, gjennomførbarhet, robusthet ved strømbrudd og hva de faktisk gir; det felles solanlegget kom senere med retningen fra prosjekteier. Ja, kanskje og nei er den foreløpige vurderingen; der energisporet og prosjekteier er uenige, står begge i teksten.
Paneler på sørvendte tak med 15 til 40 graders helning, vekselretter og egen produksjonsmåler. Overskudd til batteri.
Kan dekke store deler av energibehovet. Energisporets tabell anslår rundt 235 000 kWh i året på 1 350 m² tak.
Et større anlegg på det høyeste punktet i bakkant av feltet, første scenario rundt 600 paneler.
Retning fra prosjekteier. Areal, helning, skygge og systemtap må regnes før tallet brukes.
Liten vindturbin på mast. Skal dekke 30 boliger trengs 1 til 3 turbiner på 50 til 250 kW.
Energisporet: nei, krevende søknader og mye plass. Prosjekteier: vind vurderes som supplement, basert på lokale målinger.
Energibrønner spredt med minst 15 m avstand, varmepumpe med årsvarmefaktor rundt 3,6.
Ja eller kanskje: det er ikke avklart om brønnene skal brukes til lagring eller uttak av varme. Høy virkningsgrad, stabil uansett utetemperatur, lave driftskostnader, kan gi gratis kjøling om sommeren.
Brønner tett i rutenett, 3 til 6 m, for å lagre sommervarme og hente den tilbake om vinteren.
Løser sesongmismatch. Usikkert om lagring eller uttak av bergvarme er best for Knotten.
Hjemmebatteri med lokal energistyring. Energiregnskapet regner med 14 kWh per bolig.
Beboeren styrer selv når batteriet lades og brukes, og i en krise kan det gi lys. Kan bli dyrt: et vanlig 10 kWh hjemmebatteri koster 60 000 til 100 000 kr installert.
Et mellomstort felles batteri som bare brukes i krise.
Full robusthet ved strømbrudd, ingen tap i daglig drift. Rundt 18 m² plass.
Ett stort batteri med infrastruktur ut til alle husene.
Kan bli juridisk krevende, og gir tap i daglig drift.
Termisk lager i sand ved høy temperatur, 2 MW og inntil 200 MWh, 15 x 12 m.
Lagt bort. Energisporet vurderte det som nei, fordi bergvarme krever mindre plass.
Varmeveksler som flytter varmen fra brukt luft til frisk luft.
80 til 90 % av varmen i avtrekksluften gjenvinnes. Krav i byggeforskriften uansett.
Tetting av vegger, tak, gulv og gjennomføringer, dokumentert med trykktest.
Mindre trekk og varmetap. Nytten avhenger av strømprisen.
Henter varmen fra dusjvannet før det går i avløpet og forvarmer kaldtvannet.
Rimelig når det gjøres under bygging, og Enova-støtte kan være mulig.
Automatisk styring av varmtvann, varmepumpe og lading etter pris, effekt og sol.
Modent marked i Norge. Unngår dyre effekttrinn og gjør solstrømmen mer nyttig.
Sanntidsvisning av forbruk, produksjon og pris via HAN-porten på strømmåleren.
Billigste tiltaket på lista, under 1 000 kr, ingen elektriker.
Eget nett for feltet som kan kobles fra det offentlige nettet ved utfall.
Regulatorisk krevende. Deling av felles produksjon på samme eiendom er trolig den farbare veien. Prosjekteier: undersøkes på et begrenset nivå, men er ingen forutsetning.
Toveis lader som lar bilen forsyne huset.
Teknologien er ikke moden i større systemer ennå. Lite nytte mot kostnad i dag.
400 V inntak for raskere hjemmelading.
Ikke nødvendig for konseptet.
Sammenligningstabell fra energisporet, 28. august 2026, retning fra prosjekteier 4. september 2026, og avklaringer i prosjektet 27. september 2026. Foreløpig.
Retningen.
Retningen fra prosjekteier, 4. september 2026. Ikke endelige beslutninger, men det som skal undersøkes nå.
Les notatet- 1Hver bolig bør ha eget batteri og energistyring, med mulig tilgang til felles lagringskapasitet.
- 2Mikronett bør undersøkes på et begrenset nivå, men skal ikke være en forutsetning for prosjektet.
- 3Sandbatteri beholdes som et alternativ, men vi bør ikke bruke store ressurser før helheten er bedre definert. Sandbatteriet er senere lagt bort.
- 4Verksted og lager kan foreløpig dimensjoneres som én bolig, tydelig merket som en arbeidsforutsetning.
- 5Kontorbygget beregnes ut fra faktisk forbruk for de 19 ferdige kontorene, med et justert anslag for 28 kontorer.
- 6Solenergikonseptet bør kombinere optimaliserte flater på boligene med et fellesanlegg, i første omgang modellert med cirka 600 paneler.
- 7Vindkraft bør vurderes som en supplerende energikilde, basert på lokale målinger.
- 8Målet er et robust, fleksibelt og fremtidsrettet energisystem, ikke et felt bygget rundt én enkelt teknologi.
Kontorbygget og bolighuset på eiendommen bruker strøm i dag og kan måles. Der kan teorien møte virkeligheten.
